Når uro blir til ro:)

Solnedgang fra bålplassen!

Utsikt en tidlig morgen fra hyttetrappa - harmoni innerst i sjelen:)

Fem dager på hytta på fjellet uten mobildekning, uten pc og internett, uten tv, uten klokke - helt uten en agenda med vanlige hverdagsrutiner som preger levemåten min hjemme i Oslo. Man blir tunget til ro uten å føle seg tvunget - man BLIR ro! Heftig natur, deilige turer i fjellet, kjøttkaker i brun saus og tyttebærsyltetøy, en kald øl i hånda mens bålet tar fyr og flammene lyser opp i skumringen, solnedgangen som speiler seg i den blanke innsjøen, fersktraktet morgenkaffe på hyttetrappa, det norske flagget vaiende grasiøst og mykt i vinden, skyer som seiler forbi på en blå og dus himmel, fargerike blomster som springer ut og strekker seg mot sola, kuer som gresser og tygger utenfor hyttegjerdet, humler som surrer døsig rundt, fugler som kvitrer og synger, lukten av nyslått gress fra jordet -  Røros er det fineste stedet på jorda!




Det er nå 17 år siden jeg sist var her om sommeren - da var jeg snart 13 år og syntes at det var det kjedeligste stedet i verden! Urolig tenåring - både i kropp og sinn - der jeg febrilsk prøvde å finne meg selv  - uten helt å være klar over det. Jeg tror kanskje at jeg syntes at det ble for vanskelig å føle på denne uroen i en slik total ro som hersker her oppe på fjellet - kontrastene ble helt uutholdelige! Jeg trodde jeg kjedet meg - men det var egentlig det helt motsatte som skjedde - uroen ble for sterk, tankene ble for fremtredene - ingen steder å gjemme meg, ingen steder å kamuflere uroen... Jeg trengte mer uro rundt meg for at uroen ikke skulle bli for synlig, tror jeg. Som å leke gjemsel - med seg selv...


17 år senere og som en snart 30 år gammel kvinne? jente?dame?? et menneske!!! prøver jeg fortsatt på å bli bedre kjent med meg selv - men på en ganske annen måte enn da jeg var 13 år, en mer bevisst måte -liker jeg i hvert fall selv å tro! Jeg kjenner en mye større ro nå - selv om tankene og uroen ennå ofte melder sin ankomst. Forskjellen er at jeg nå som regel tåler å føle på uroen, og paradoksalt nok når jeg klarer å gjøre det, forvandler uro seg til ro. Akkurat som en deilig aksept - litt ;"ok - sånn er det akkurat nå!" Jeg tror det handler om å være bevisst, - å ikke gå inn i uroen uten å vite om det i hvert fall. Regninger, jobb, forhold, fremtidsvisjoner, familie, ting som ikke ble akkurat slik man trodde,- eller heelt annerledes, klesvask som skal henges opp, hva man skal ha til middag, skal jeg trene i dag eller drøye den? -og så var det å finne en unnskyldning man selv kan være tilbøyelig til å tro på; jeg føler meg litt forkjøla, jeg gikk jo til jobben etc -  og tusen andre både små og store bekymringer - de kommer fort, og er du ikke oppmerksom på dette kan du plutselig bli okkupert av disse bekymringene og uroen som da kommer - som igjen kan føre til at du ikke tar like stor del i livet ditt her og nå. Disse "korrupte" bekymringstankene er ganske slu har jeg merket - der jeg sitter på kaffe med verden søteste og herligstee venninne og tenker på en litt for høy strømregning - når jeg faktisk ikke kan gjøre noe som helst med regningen akkurat der og da. Jeg tror det handler litt om å våke over meg selv - for min egen skyld, slik at jeg kan legge bort ting jeg ikke kan løse der og da. Bortkastet tid brukt på bortkastet energi. 


Dagene på fjellet fikk meg virkelig til å finne min indre ro - en mulighet til å oppleve meg selv uten alt "støy" som jeg ofte er en del av her hjemme, og som jeg selv også ofte velger å oppsøke. Jeg tror ikke det ene utelukker det andre - men jeg ønsker mer av den inderlige roen som jeg fant på hytta. Den skal jeg ta med meg videre utover august og inn i høsten. Jeg skal nyte tiden fremover, verden, naturen, tilbringe god tid sammen med de jeg elsker og setter pris på, -  og ikke minst prøve og ikke la bekymringer ta overhånd og styre mitt fantastiske liv:)

Ville prestekrager og kløver som blomstrer for fullt i solveggen

Hogget i stein fra gamle dager! Fungerte fint som GPS da:)

Magisk:) Viltre og vakre flammer,  herlig varme og lukten av bål i det fri!