VIDUNDERLIGE VERDEN!
ETT ÅR er gått siden jeg la ut mitt første blogginnlegg! Tiltross for lengre opphold og noen time-outs er vi fortsatt gode venner - òg jeg ble ganske så stolt da jeg leste at over 90% av alle som blogger gir seg innen ett år (hvor sikker kilden er, er en annen ting...) Jeg er tydeligvis ikke representert i denne statistikken. Jeei! Når det er sagt er jeg litt usikker på hvordan formen og innholdet her blir videre. Jeg har gjennom året publisert alt fra selvskrevne tekster à la dikt, tanker, opplevelser, bilder og annet ymse, til andres tekster, kloke ord og meninger jeg gjerne skulle forfattet selv! På en annen side tenker jeg at variasjonen i bloggen er litt som meg - litt av ditt og litt av datt - ikke alltid noen tydelig rød tråd. Og det igjen er jo paradoksalt nok en rød tråd...:/ Igjen sitter jeg med samme tanker og følelser som da jeg startet for ett år siden - ganske så presist - at det er de mange små ting i livet som kan bli til de store, - så lenge jeg ser de og løfter de frem for meg selv. Og det er det jeg digger med å skrive denne bloggen - at jeg lyssetter noe som gir meg stor glede og mening i livet. Jeg gir meg selv mening - dét er ikke mye som kan slå den følelsen. Alle har sikkert kjent på meningsløshetens mektige mørke. Det lammer, - i hvert fall er det ofte slik for meg - og da ser jeg ikke mye. Så jeg må ta ett aktivt valg om å ville se. Om å åpne øynene. Og om å tørre og håpe. Håpe på at livet har en mening. - og den må jeg i stor grad skape selv. Paradoksalt nok. Det meningsfulle eksisterer ikke uten det meningsløse. Det liker jeg å tenke på, - at vi trenger alt, at alt henger sammen på en finurlig måte. Ordet som kommer til meg - med frykt for klisjeens ofte ødleggende funksjon, er symbiose. Det er en mening med alt - selv det meningsløse. Det er en vidunderlig verden der ute - hvis jeg ser etter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar