Felles arena - større glede?

Hver gang det er sol ute får jeg en følelse i kroppen at jeg ikke tidlig nok burde komme meg ut i finværet. Nesten litt krampeaktig kan det noen ganger tendere mot!  Har jeg nok tid til å pusse tenner liksom,- og  faen - jeg som skulle trene INNE i dag - kan jo ikke det nå! I hvert fall ikke før i kveld! Jeg som skulle kjøpe linser, på posten og flere andre ting som skulles fikses og ordnes - alt det må nå settes på hold. Herregud! Jeg tar meg selv i å lage masse "vær-regler"! Er det ønsket om en smekker og glødene brunfargen som driver meg til denne oppførselen? Er det ord fra barndommen som henger igjen i meg som når mamma eller pappa sa at "dere kan jo ikke sitte inne i det nydelige været"? Eller er det kanskje følelsen av at "alle andre" er ute og nyter været - da vil jeg òg! Jeg vil jo ikke "gå glipp av noe"...! Eller er det  kanskje stemningen som oppstår når det er fint vær som trekker oss ut? - stemningen med at vi alle sammene har noe til felles - selve været og det å nyte verden - i samhørighet med alle de andre som også er ute sammen med oss? Følelsen at at vi faktisk tilhørere noe større enn bruddstykkene at verden som vi så vidt skimter når vi beveger oss fra det ene innestedet til det andre? At vi føler oss litt isolerte fra alle "de andre" når været ikke "tillater" samme utfoldelse som når det er "fint" vær? Når det er fint vær så er vi er ute sammen, vi griller sammen, vi drikker øl sammen, vi triller ball sammen, vi soler oss sammen, - vi nyter og gleder oss sammen med alle de andre som er ute og gjør akkuart det samme som oss! Kanskje det gjør gleden mye større - en slags kollektiv og universell glede som alle kan ta og føle på - og som vi blir en del av! Kanskje det er følelsen av et stort fellesskap som vi ofte kan føle at vi savner (i hvert fall kan jeg føle på det) - uten kanskje å vite det? Følelsen at vi tilhører noe større enn "bare" de miljøene vi ferdes i til vanlig?  Kanskje vi bekrefter hverandres samhørighet på jorda når vi kommer sammen i større skala, - kanskje vi føler at vi utgjør en helthet sammen? Og sola er jo den absolutte forutsetningen for alt livet på jorda - kanskje det er det vi føler når vi "trekkes" ut? En feiring av livet? Og av oss som mennesker? Kanskje det er derfor alt annet blir helt uviktig når sola skinner, - at vi legger alt på hylla for å løpe ute og virkelig nyte hver eneste stråle??! Og kanskje det fører til at vi sammen skaper en unik, union og magisk stemning når vi mennesker møtes ute på vår felles arena, - akkurat som på en enorm fotballbane (i tidsriktig EM-ånd!), men der alle er på samme lag - den teamfølelsen liksom!! Eller er det kanskje bare for brunfargen skyld, - jeg tror ikke det - egentlig! Men det er en stooor bonus:) Og når sola ikke skinner er det faktisk fint å tenke på at vi likevel kan komme sammen og føle på vårt felleskap - et fellesskap som eksisterer like mye tiltross for at vi kanskje ikke ser det like godt! Eller vi kan minne oss selv på at det fellesskapet alltid er tilstedet mellom oss mennesker - selv om vi er alene, - parakoksalt nok! Og ikke minst - vi kan med god samvittighet gjøre alle de ærend som vi ikke fikk gjort når det var fint vær! God overskyet og grå lørdag:) Nå skal jeg kjøpe linser!!!

Naken

- Hei, sa han. Jeg så han dukke opp i speilet ved siden av meg. En varm kraft fra magen bredte seg ut i kroppen min som den første munnfullen med vin.  Som forsterket og bedøvet - på samme tid. Ned til hjertet. Ned til magen. Opp til hodet. Flytende utover i resten av kroppen som en rolig, men samtidig kraftig elv. Jeg elsket følelsen av å flyte. Flyte kontrollert. Han så meg. Så meg på ordentlig. Jeg møtte blikket hans i speilet. Øynene hans som så på meg - mens jeg så at han så - på meg. Det brant inni meg. I magen. I øynene. Det ble så utrolig varmt i hodet. Følelsene som spant rundt som en tørketrommel- av glede, forelskelse, sjernerthet og frykt... Jeg slo blikket ned – ikke fordi jeg ville. Men fordi jeg bare måtte. Det ble så sterkt. Det ble liksom mer virkelig enn virkeligheten...

"Lettvindt" forbudt?

Jeg har gått rundt noen dager og lagt merke til alle forbudt-skiltene som henger over alt, - foran innganger, porter, butikker, gjerder, dører, bygårder, parkområder, kafeèr   - egentlig henger skiltene med ulike forbud på de aller fleste steder - både i det private og det offentlige. At vi trenger forbudskilt for å ikke parkere naboen inne vitner ikke akkurat om en stor tillit til menneskeheten og vår bedømmelse! Er det faktisk slik at vi må ha det skriftelig rett foran nesa vår - i all vår ubevissthet? Jeg tror egentlig ikke det -  heller at det blir som en fordummende effekt som sløver oss ned, og som kanskje bidrar til at vi selv ikke gidder å vurdere om ting er riktig eller galt - vi søker til en ytre kilde som kan gi oss "fasitsvaret. Er vi i ferd med å gi fra oss vårt eget ansvar til det kollektive? Da ender vi jo egentlig opp med å lure oss selv - ved å ikke kjenne etter hva vi egentlig vet innerst inne, hva vi virkelig tror, og sist men ikke minst - hva vi mener er riktig eller galt.Vi velger på en måte bort vår mulighet til å leve livet vårt bevisst og heller lar "andre" gjøre jobben for oss. En jobb som vi kanskje er mer tjent med å gjøre selv....! 

Ingen grunn til bekymring!

Så heldige er vi på Sagene ,- ikke alle som har en lokal helt!


Navnet derimot - er heller litt paradoksalt;  Joker! 

Den evige jakten?

Lykke er en dyp glede eller følelsen av dette. Lykkelige mennesker er blant annet friskere enn misfornøyde og ulykkelige, og følelsen påvirker helsetilstanden og atferden både hos enkeltmennesker og hele samfunnet!! 


- Helt åpenbart er det "lurt" å være lykkelig...!
Fra og med i dag skal jeg oppsøke litt lykke hver dag:) Men i det jeg skriver dette lurer jeg på om jeg finner den hvis jeg leter? Sånn som i dag morges, - da tenkte jeg egentlig bare på hvor fint det var rundt meg, - og plutselig så fikk jeg en herlig, ilende, varm, og kilende følelse som spredte seg fra magen ut i hele kroppen min - en følelse som jeg kjenner igjen som lykke - når jeg så dette synet på bildet! Når jeg tenker meg godt om vet jeg at jeg ofte (helt automatisk) leter etter det som gjør meg glad og lykkelig , - men kanskje jeg allerede har satt meg bestemte forutsetninger for hva som skal frembringe denne følelen? - og ikke er åpen for det som skulle komme i øyeblikket? Da er jeg faktisk allerede på vei inn i fremtiden på det som jeg tror gjør meg lykkelig, samtidig som jeg leter i fortiden på hva som tidligere har gjort meg lykkelig...  Jeg leter desperat i for- og fremtiden, mens lykken kanskje er helt uviten og uavhengig av både for- og fremtiden?? Kanskje lykken bare kan eksistere i øyeblikket...?  Jeg tar meg selv ofte i å lete etter det som tidligere gjorde meg lykkelig - og blir til tider kjempeskuffet hvis jeg ikke opplever samme glede som ved sist gang. Det jeg faktisk glemmer er at ingenting er som sist gang, det er alltid noe som er annerledes - ingen ting er konstant! I det øyeblikket jeg skriver disse ordene er øyeblikket faktisk forbi! Livet er en stor endring, - og endring føles for meg litt .. - ja - skummelt og utrygt... Men er det egenlig det?? Livet kan jo også faktisk bli bedre! Hvor ofte tar jeg ikke meg selv i å ønske og oppleve nye ting, og  få nye utfordringer både privat og på jobb?  Synd hvis disse nye erfaringene skal linkes opp til mine gamle opplevelser - slik at de nye situasjonene blir overskygget av de gamle som jeg henter fra fra minnet? Ikke rart at jeg blir skuffet da! Kanskje jeg skal prøve og akseptere at livet mitt endres hele tiden, tiltross for at jeg ofte klamrer meg fast i det kjente og gamle? Og det er kanskje når jeg prøver og holde fast på tidligere lykke"erfaringer" og gode opplevelser at jeg faktisk mister lykken - nettopp fordi jeg hele tiden speider frem og tilbake i tiden og blir for okkupert i hodet til å oppleve det rene og ene øyeblikket som det faktisk er??


Tirill og Lise - dette er til dere! Håper dere får spørsmål om sola og vinner 2 millioner:) PENGA PÅ BORDET! (må dere vinke til tv-kameraet - sånn som på "Vil du bli millionær?!!)


Solen eller sola (symbol:) er stjernen i sentrum av solsystemet. Jorden og andre objekter (som planeter, asteroider,meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt solen. Den er nesten perfekt sfærisk og består av varm plasma sammenvevd i magnetfelt.^[8][9] Solen har en diameter på ca. 1 392 000 km, ca. 109 ganger diameteren til jorden, og massen på ca. 2×10³⁰ kg (ca. 330 000 ganger massen til jorden) utgjør ca. 99,86 % av den totale massen i solsystemet.^{[L 4]} Kjemisk består omtrent tre fjerdedeler av solens masse av hydrogen, mens den resterende massen hovedsakelig består av helium. Den gjenværende massen (1,69 %, som like fullt tilsvarer 5 628 ganger massen til jorden) består av tyngre grunnstoff, inkludert oksygen, karbon, neon og jern, blant andre.^{[L 5]}

Gress eller ugress? Filosofering en tidlig onsdag!

Det gjelder å finne sitt riktige miljø, eller...

Ugress eller ugras (Wikipdia som alltid er like politiske korrekt!) er planter som vokser på steder de er uønsket. Defineringen av en plante som et ugress er derfor uavhengig av arten og bare bestemt av i hvilken sammenheng den vokser. 

Men ugress er jo "bare" gress. Hvem satt u-en foran? Vann er ikke uvann selv om det regner. Mat er ikke umat selv om vi er mette. Tid er heller ikke utid selv om vi føler at det ikke er et passende tidspunkt... Tiden som fenomen er alltid det samme - det er bare vi som tror at den går fortere og saktere - slik at vi kan tilpasse oss tiden slik vi vil. Akkurat som noen definerer gress i visse sammenhenger som "ugress". Jeg tar meg selv ofte i å ønske å skreddersy min egen verden; jeg ønsker at været skal stemme etter mine planer, og jeg sjekker i forkant febrilsk både pent.no og yr.no (merkverdig melder de alltid ulikt vær!), jeg ønsker at tiden skal gå fort på jobb - i motsetning til helgene når jeg har fri (og på søndag gruer jeg til mandag...!). Jeg ønsker at livet skal gå min vei - selv om jeg til tider ikke gjør noe for det, og inni mellom tar jeg meg selv å ønske meg inn i fremtiden (bare når jeg er ferdig med eksamen, når jeg har fått feriepengene, når jeg har vært hos frisøren for en strip og klipp (frisør-sjargong - og gramatisk merkelig!?!), eller når jeg har gått ned 3 kilo!). Eller så kan jeg ønske meg tilbake i tiden -  til da "alt var så bra"!  Hva med å la ting være som de er - å akseptere det! Gress er gress, tid er tid og søndag er søndag - IKKE mandag! Å ikke dømme noe(n) som gress eller ugress, godt eller dårlig, og akseptere tiden som man lever i - her og nå! Det er jo faktisk akkurat nå man lever - det finnes faktisk ikke ett annet tidspunkt du kan eksistere i enn akkurat NÅ... ! Så hva med å "bare" være, embrace nået, godta at du føler det du gjør her og nå - uten å rømme fra tiden og dermed livet ditt. Akseptere og slippe litt taket! Hvis man tenker på noe som man ser på som et problem - fiks det nå, eller godta at du ikke kan/vil/orker, og slutt å tenk på noe inn i fremtiden som mest sannsynlig ikke vil bli noe problem. Jeg var på forelesning tidligere i vår på BI der jeg går på Organisasjonspsykologi, og foreleseren skrev på tavla: Det er ikke problemet som er selve probelmet, men hvordan man løser det! Og hvis man opplever det som et stort problem - ville man faktisk løst det for lenge siden... Wæææææ!!! Ergo - lev NÅ, ellers så stjeler du faktisk tiden og livet fra deg selv.... Dette ble mye filosofering over ting som jeg opplever som mitt - paradoksalt nok - problem! MEN jeg vil gjøre alt jeg kan for å være meg bevisst på at jeg prøver å hersje med ting og tiden - for så å legge det fra meg når jeg tar meg selv i det:) 

Priceless! Se og le:)

Dette klippet ler jeg meg i hjel av! Sikkert sett det over femti ganger, men det er like morsomt hver gang! Enjoy:)
The office - bloopers!

Samme gate - samme budskap....???

........... Et paradoks, også kalt anomali, er en diskrepans/uoverensstemmelse mellom hva en teori sier og hva sunn fornuft forventer. Forekomsten av paradokser hos en teori er naturligvis brysomt, men unnvikes ofte gjennom å innta posisjonen at sunn fornuft formes av hvordan ting ser ut å være, og ikke av hvordan de (egentlig) er, dvs. til teoriens fordel........! 

Solglimt i all slags vær!

Det er umulig å ikke smile når jeg går forbi denne bygningen! Navnet minner meg om en Flåklypa Gandprix-figur, - ser for meg Solan, Ludvig og Sooooolglimten:) De er bestevenner, holder sammen i all slags vær(!), og oppdager verden med sine alltid like optimistiske, nysgjerrige og til tider ganske naive øyne! 

Dagdrømming på Salig Sagene over en "høy" sko...

Velkommen hit, - om noen år...!

Jeg blir helt varm inni meg hver gang jeg går forbi dette søte, sjelfulle og sjarmerende galleriet ,- med verden herligste navn: Galleri Tyttebæret! Ser for meg selv der - skrivende med en fjærpenn som jeg stadig må dyppe i blekk (men det gjør ikke noe - jeg liker det sånn!) bak et stort og gammel skjatoll! Eller kanskje med en hvit kjortel mens jeg drikker rødvin rett fra flaska og maler med lange og luftige strøk på mine enorme lerret...!! Og alle jeg er glad i kommer innom en etter en og slår av en prat (ja- for alle har fri midt på dagen...!). Kanskje jeg driver en liten kafe der også. Kjent for min nytraktet kaffe malt på helt ferske fairtrade-bønner som har kommet rett fra Colombia, og ikke minst mine berømte rømmevafler med crispy kanter (de er de aller beste!) med hjemmelaget jordbærsyltetøy - med nesten bare bær i en passe dose syltetøy! Kanskje det er en liten butikk i tillegg, - der jeg  blant annet kan selge bøkene fra vårt bokprosjekt?! Dette ble min lille vidunderlige "virkelighet" tidlig lørdag morgen<3

Jeg bare MÅ dele litt av boken med dere...!

Bokprosjekt og mange nye muligheter!

Her er den engelske utgivelsen fra Raiders Publishing

Holder på å lansere en bokserie som heter Nye Tiden der første boken heter "Tilbakomsten" (forfatterne er Sigmund og Nina Sontum). Jeg vil si det er en ganske annerledes og unik selvutvikling-feelgood-fabel! Illustrert med mange sinnsykt fine akvarellbilder:) (dere MÅ se bildene på facebook-siden vår!!) Budskapet er kjærligheten, tilstedeværelse i livet og det å nyte den vidunderlige verden! Se nyetiden.no eller facebook.com/nyetiden hvis du er mer nysgjerrig! 


De jeg hittil har møtt på veien i forbindelse med boken har inspirert med enda mer,-  så fantastiske tilbakemeldinger og en nestekjærlighet som jeg sjelden har opplevd:)  Jeg føler meg så heldig! 

WOW!

En sånn herlig og rullende hage vil jeg også skaffe meg! 
Med tomatplanter, timian og basilikum! 
Og en megastor solsikke eller to:)

"Reise"

Jeg trodde

det var meg

Helt til

det ikke

er det

Har jeg

gått meg
Vill?

Eller

kommer jeg

Hjem?

Finnes det noe vakrere enn å gi seg hen?

Hver gang jeg er i Frognerparken mister jeg helt pusten av disse to som viser sin fulle kjærlighet<3

Et vidunderlig utgangspunkt!

Say no more...!

Dette bildet gjorde meg skikkelig glad! Ta verden som den er også;)

Velkommen til min vidunderlige, heftige og til tider kaotiske verden!

Her på min bloggen vil jeg dele det som berører meg, - det som gjør meg glad, trist, lykkelig, lattermild, sint, barnslig, irritert, opprørt, ekstatisk, engasjert og det aller viktigste for meg,  - det som gjør meg inspirert!!


Jeg vil dele mine tanker, følelser og opplevelser i møte med min verden - slik jeg ser på den! Jeg er på reise, og jeg ønsker å ha reisen som hovedmål. Jeg vil dele reisen med dere, men mest for min egen del,- slik at jeg kan være tilstede i min egen reise, og ta inn alt av hva vår vidunderlige verden kan by på når vi åpner opp øynene for den...!


God reise og ENJOY!