 |
| Det gjelder å finne sitt riktige miljø, eller... |
Ugress eller ugras (Wikipdia som alltid er like politiske korrekt!) er planter som vokser på steder de er uønsket. Defineringen av en plante som et ugress er derfor uavhengig av arten og bare bestemt av i hvilken sammenheng den vokser.
Men ugress er jo "bare" gress. Hvem satt u-en foran? Vann er ikke uvann selv om det regner. Mat er ikke umat selv om vi er mette. Tid er heller ikke utid selv om vi føler at det ikke er et passende tidspunkt... Tiden som fenomen er alltid det samme - det er bare vi som tror at den går fortere og saktere - slik at vi kan tilpasse oss tiden slik vi vil. Akkurat som noen definerer gress i visse sammenhenger som "ugress". Jeg tar meg selv ofte i å ønske å skreddersy min egen verden; jeg ønsker at været skal stemme etter mine planer, og jeg sjekker i forkant febrilsk både pent.no og yr.no (merkverdig melder de alltid ulikt vær!), jeg ønsker at tiden skal gå fort på jobb - i motsetning til helgene når jeg har fri (og på søndag gruer jeg til mandag...!). Jeg ønsker at livet skal gå min vei - selv om jeg til tider ikke gjør noe for det, og inni mellom tar jeg meg selv å ønske meg inn i fremtiden (bare når jeg er ferdig med eksamen, når jeg har fått feriepengene, når jeg har vært hos frisøren for en strip og klipp (frisør-sjargong - og gramatisk merkelig!?!), eller når jeg har gått ned 3 kilo!). Eller så kan jeg ønske meg tilbake i tiden - til da "alt var så bra"! Hva med å la ting være som de er - å akseptere det! Gress er gress, tid er tid og søndag er søndag - IKKE mandag! Å ikke dømme noe(n) som gress eller ugress, godt eller dårlig, og akseptere tiden som man lever i - her og nå! Det er jo faktisk akkurat nå man lever - det finnes faktisk ikke ett annet tidspunkt du kan eksistere i enn akkurat NÅ... ! Så hva med å "bare" være, embrace nået, godta at du føler det du gjør her og nå - uten å rømme fra tiden og dermed livet ditt. Akseptere og slippe litt taket! Hvis man tenker på noe som man ser på som et problem - fiks det nå, eller godta at du ikke kan/vil/orker, og slutt å tenk på noe inn i fremtiden som mest sannsynlig ikke vil bli noe problem. Jeg var på forelesning tidligere i vår på BI der jeg går på Organisasjonspsykologi, og foreleseren skrev på tavla: Det er ikke problemet som er selve probelmet, men hvordan man løser det! Og hvis man opplever det som et stort problem - ville man faktisk løst det for lenge siden... Wæææææ!!! Ergo - lev NÅ, ellers så stjeler du faktisk tiden og livet fra deg selv.... Dette ble mye filosofering over ting som jeg opplever som mitt - paradoksalt nok - problem! MEN jeg vil gjøre alt jeg kan for å være meg bevisst på at jeg prøver å hersje med ting og tiden - for så å legge det fra meg når jeg tar meg selv i det:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar