Helgens budskap!

På tavla i heisen på Colosseum:)

Et herlig og hjertelig budskap å ta med seg<3

Magiske september...

Klar og crispy luft som jeg kan kjenne mot huden. En lukt som minner meg om noe litt tungt og søtt, som fuktig jord og som løvverk som har startet sin siste runddans. September går mot siste slutt og det er høst. Jeg liker virkelig denne årstiden - kanskje aller best. Jeg er høstbarn - kanskje det er forklaringen! Jeg elsker luktene, fargene som lyser opp i et vanvittig mangfold - rødt, gult, oransje, begynnende brunt - og alle fagernyanser i mellom. Det er som om verden males opp på nytt,- selv om det ironisk nok er en slags dødsprosess, en rotningsprosess som jeg er vitne til. Så vakkert og samtidig så på hell.  For meg er høsten den årstiden som er mest ydmyk og ærbødig, der den vifter så stolt med sin drakt like før den bokstavelig talt strippes helt naken - men det virker det ikke som den bryr seg noe om! Høsten viser meg en slags ærefrykt og tillit der den med hevet hodet viser oss hvor fint det kan være på vei mot en ende, en avsluting - for at noe nytt skal ta til. Alt må ta slutt for at noe nytt skal oppstå, noe må forandres for at endring skal skje.


Det høsten lærer meg er at det ikke behøver å være tungt, trist eller galt at ting tar slutt , -for det er noe annet som skal starte. Jeg ønsker å tørre og være mer  i forandringen i meg selv - å aktivt ta del i den. For endring skjer hele tiden, så hvorfor ikke godta den, og se hvor det bærer. For min del tror jeg det handler om å slippe opp, slippe kontrollen, tørre og flyte ut og tørre og "bare" være - uten trangen til å klamre meg fast til illusjonen om at verden vil være slik den er nå i morgen. Om ett år. Eller om femti år. Forandring er meg, og jeg er forandring - det samme gjelder verden. Jeg vil være med på reisen og forandringen, - ikke holde den igjen - tiltross for at det egentlig ikke lar seg gjøre...!

Høstens hjerteligste budskap?!

Jeg holder på med et bokprosjekt som virkelig begynner å ta form! Boken Tilbakekomsten er det mine herlige kommende svigerforeldre som har formidlet og skrevet, og boken er nå ute i alle de store nettforhandlere i Norge! Jippi!! Jeg "jobber" med å spre denne heftige boken, og jeg er så utrolig stolt av å kunne holde på med dette, og nå begynner det for alvor å skje ting... 

Vi var på Unity Messa i august for å promotere bokens budskap, og plutselig noen uker etterpå har forfatterene blitt videointervjuet av selveste Jannecke Øines (forøvrig en av mine barndommens helter!). Hun er gründer av nettsiden http://wisdomfromnorth.com/ der hun videointervjuer mennesker hun opplever har et budskap som må spres og formidles ut i verden! Jeg har så lyst til at så mange som mulig ser dette fantastiske og inspirerende intervjuet - ca 15 minutter med et hjertens budskap en septemberdag er alt annet enn feil:) Hvis du er nysgjerrig på boken Tilbakekomsten og dens budskap (for bestilling av boken:eline@nyetiden.no eller se www.nyetiden.no/ www.facebook.com/nyetiden), klikk på linken under. Enjoy:)

http://www.youtube.com/watch?v=nZ9-d7sfYcQ

Her er noen av bildene fra boken - de er så ganske magiske:

Plliadene

Kosmisk Egg

Kosmisk Unnfangelse

Female Descending

Vår egen skattejakt?

ROGGBIF -  husker dere? Tidenes søteste huskeregel!

I tråd med det forrige innlegget om å se etter gavene og skattene i hverandre, følte jeg det så riktig å legge ut dette; bildet jeg tok fra stuevinduet mitt i går ettermiddag! Jeg fikk helt frysninger da denne fantastiske regnbuen plutselig dukket opp rett foran meg mens lyn lyste opp hele himmelen akkopagnert av kraftig og buldrende torden - verden er ganske heftig!

Dette fikk tankene mine til å gå til mine mørke sider - som jeg ofte kaller de.  Sider som jeg ikke alltid vil vedkjenne meg og annerkjenne, sider som ofte kan være vonde å føle på, og sider som jeg tidvis ikke liker at min kjæreste ser og oppdager i meg. Eller andre for den saks skyld. Sider som jeg ser på som uværet i meg. I all sin prakt viste uværet meg i går at det går ann å se på det fra to sider og ha et mer nyansert bilde enn enten/eller; på bildet ser jeg en mørk, litt skummel og tordnende side, samtidig som jeg ser en lys, spektakulær, vidundelig kraftfull og levende side. Når jeg skriver dette kjenner jeg at det høres ikke så ille ut at jeg kan være litt begge deler selv - det har noe med å hente frem hele spekteret av meg - bli mer meg, liksom -  både lys og mørk og mer fargerik - uten at det gjør meg dårligere, svakere og mindre vellykket av den grunn. Når jeg er sint og sår kommer jeg ofte i kontakt med noe autentisk, noe stort og noe kraftfullt i meg. Så hvorfor ikke sørge for at de sidene også blir hørt og tatt vare på når de ønsker å komme på banen,- for jeg kjenner jo det i hele kroppen min når disse melder seg. Det er faktisk ingen andres oppgave å ta ansvar for at jeg blir hørt og sett enn meg selv. Saken er "bare" det at jeg kan ha en liten tendens til å ville skyve disse sidene bort fra meg. Samtidig vet jeg at alt som blir skjøvet under teppet ikke fordufter - i motsetning samler det seg heller ofte opp ganske mange små ting -  som fort kan vokse seg nok så store og mange hvis jeg ikke ventilerer og snakker om "teppetingene" mine underveis. Helst før de kommer under teppet - da har de allerede rukket å ta form. Og før man starter å rette pekefingeren utover på andre... 

Jeg ønsker å trene på å konfrontere alle sidene i meg, innlemme de i meg, ta ansvar for alle sidene i meg, og annerkjenne hele meg. Jeg vil si "ja, takk - begge deler" som verdens søteste bjørn sier. Jeg vil tørre å ta ut hele meg - som kjærsten min sier til meg med jevne mellomrom; du snyter meg for en del av deg hvis du ikke ikke viser deg selv som den du er og det du føler, - selv om det er vanskelig for både deg og meg akkurat der og da... Og selvfølgelig skjønner jeg at det handler også om hvordan man sier ting og i hvilken form det kommer ut. De gangene jeg har luftet vanskelig ting og vist meg fra en av mine mørke sider, opplever jeg det som regel som en befrielse in the end! Jeg har ingen ønsker om å stå å brøle i køen på Joker!! Så ja - det er både gaver og skatter i enden av regnbuen! Det skal jeg minne meg selv ofte på fremover:) 

Kjærlighetsnøkler til parforhold og vekst - anyone?!!

Har bagasjen min noe å si for oss?

Har du ansvar for hvordan jeg har det?

Hvor mye skal vi tåle av hverandre?

Kan vi ikke bare "glemme det" og bli venner igjen?

Hvordan kan jeg være en "god" kjæreste?

Kan man/skal man alltid prøve og redde et parforhold? 

Finnes det en der ute for alle?

Kan utroskap tilgis -egentlig?

Hvorfor er ikke du enig med meg? - støtter du meg ikke?

Hjelper terapi?

Det finnes så mange spørsmål når det kommer til forhold,- 

spesielt relasjonen parforhold. Mine kommende svigerforeldre

(ja,- jeg er forlovet!!) er begge psykoterapeuter og driver

sammen parterapi for bevisste par som ønsker utvikling og/eller

som er i en krise i forhold.

Paret traff hverandre i 1991, 

og de første årene av forholdet var preget av mange strevsomme 

og heftige konflikter. De oppdaget gjennom individualterapi og 

parterapi at de ved hjelp av hverandre holdt på å reparere sår i egen bagasje -

og at de faktisk var gaver til hverandre! Ingen konflikter har vært 

forgjeves og uten nye innsikter og læring. Bak sinne oppdaget de at 

det lå udekkede behov, som de "krevde" at den andre skulle dekke. 

Først når de bevisst erkjente følelsene og kunne ta ansvar, kunne de 

møtes som likeverdige kjærester og ikke om far/datter, mor/sønn 

eller som to "barn".

I dette videointervjuet får vi se hvordan de har funnet sine kjærlighetsnøkler

i sitt parforhold. Jeg og min kjære blir så inspirert hver gang vi er sammen

med de, - for et mer levende, vitalt, lekent, kjærlig og ekte par  - i ordet rette 
forstand skal man lete lenge etter! Klikk på linken under hvis du er litt nysgjerrig på deres "resept":

http://www.youtube.com/watch?v=vkWI0TZIInQ

Høstglede!

Det er lenge siden jeg har skrevet på min kjære blogg, og det er ikke av den grunn at jeg ikke har hatt lyst, eller ikke hatt noe å skrive om! Jeg har virkelig hatt en vidunderlig og fantastisk sensommer og høststart:) Jeg har det så bra for tiden og det er så mye som har skjedd (og som står på trappene) at jeg svever!Det har ikke vært helt enkelt å sette seg ned med beina godt plantet på jorda for å skrive noe forståelig og konkret! Men nå kjente jeg at jeg har savnet å skrive her og vil gjerne dele noe. Jeg har lest i en fabelaktig bok i dag (Åndelig partnerskap av Gary Zukav - anbefales på det varmeste!) og kom over dette som jeg med en gang kjente skulle med her,- les og ta inn:

    
                              

                                      Hvis du bringer frem det som finnes i deg,
                                         vil det du bringer frem frelse deg,
                                   Hvis du ikke bringer frem det som finnes i deg,
                                     vil det du ikke bringer frem ødelegge deg.